Men du skjønner at det har seg nemlig slik at Oestre var en tysk gudinne. Og det er av hennes navn at det eneglske ordet "Easter" er laget. Den norske versjonen var gudinnen Frøya. Ordet Oestre er det samme ordet som er basis for ordet østrogen, det kvinnelige kjønnshormonet. Og nå begynner vi å nærme oss sakens kjerne. "Oestre" som skulle feires i april, var en fruktbarhetsfest. Og hvem er vel flinkere til å formere seg enn haren og kaninene? Egget er også et symbol på fruktbarhet, og ble også brukt som et symbol på denne feiringen. Feiringen var en nokså løssluppen affære, med mye spising, drikking og kopulering.
Men så skjedde det som er skjedd med en hel del andre førkristne feiringer. Jesus ble blandet oppi det. På 800 tallet ble denne gamle hedenske skikken erstattet av den jødiske Paschal eller passover. Dette igjen er en feiring av at isrealittene ble satt fri fra slaveriet og fikk forlate Egypt, det såkalte Exodus.
Ordet passover kommer fra at Gud sendte ti katastrofer for å ramme egypterne. Den værste av disse var å ta livet av den førstefødtde (sønnen) til familier i hele landet. Jødiske familier skulle markere huset sitt med blodet til et nyslaktet lam, og dermed skulle Gud hoppe over (passover) huset deres. Der har du altså forklaringen for påskelammet.
I moderne tid, så er det jo Jesu lidelse vi kommemorerer, for det er vel ikke riktig å kalle det feiring når han tross alt ble naglet fast på et kors.
![]() |
Johannes Gehrts bilde av Ostara. |
Hei. Det er ikke Jesu korsfestelse vi feirer, men Jesu oppstandelse. Han vant over døden, det er noe og feire. "For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn til soning for våre synder" Haleluja
SvarSlett